Analyse av overflatebehandlingsprosessen for galvanisert stålrist før maling

Analyse av overflatebehandlingsprosessen for galvanisert stålrist før maling

Varmforsinking (forkortet til varmforsinking) på overflaten av stålrister er den vanligste og mest effektive overflatebeskyttelsesteknologien for å kontrollere miljøkorrosjon av ståldeler. I generelt atmosfærisk miljø kan varmforsinkingsbelegget som oppnås med denne teknologien beskytte ståldeler mot rust i flere år eller mer enn 10 år. For deler uten spesielle krav til korrosjonsbeskyttelse er det ikke behov for sekundær korrosjonsbeskyttelse (sprøyting eller maling). For å spare driftskostnader for utstyr og anlegg, redusere vedlikehold og ytterligere forlenge levetiden til stålrister i tøffe miljøer, er det imidlertid ofte nødvendig å utføre sekundær beskyttelse på varmforsinket stålrister, det vil si å påføre sommerorganisk belegg på den varmforsinkede overflaten for å danne et dobbeltlags korrosjonsbeskyttelsessystem.
Vanligvis passiveres stålrister umiddelbart etter varmforsinking. Under passiveringsprosessen skjer det en oksidasjonsreaksjon på overflaten av varmforsinkingsbelegget og grenseflaten til passiveringsløsningen, og danner en tett og fast vedheftende passiveringsfilm på overflaten av varmforsinkingslaget. Dette spiller en rolle i å forbedre korrosjonsmotstanden til sinklaget. For stålrister som må belegges med en sommergrunning for å danne et dobbeltlags antikorrosjonssystem for beskyttelse, er det imidlertid vanskelig å binde den tette, glatte og passive metallpassiveringsfilmen tett til den påfølgende sommergrunningen. Dette resulterer i for tidlig bobling og avskalling av det organiske belegget under bruk, noe som påvirker den beskyttende effekten.
For å ytterligere forbedre holdbarheten til stålrister behandlet med varmforsinking, er det generelt mulig å belegge et passende organisk belegg på overflaten for å danne et komposittbeskyttelsessystem. Gitt at overflaten på det varmforsinkede laget av stålristen er flat, glatt og klokkeformet, er bindingsstyrken mellom den og det påfølgende beleggsystemet utilstrekkelig, noe som lett kan føre til bobling, avskalling og for tidlig svikt i belegget. Ved å velge en passende grunning eller en passende forbehandlingsprosess kan bindingsstyrken mellom sinkbelegget/grunningsbelegget forbedres, og den langsiktige beskyttende effekten av det komposittbeskyttelsessystemet kan utøves.
Den viktigste teknologien som påvirker den beskyttende effekten av det varmgalvaniserte stålristbeleggsystemet er også overflatebehandlingen før belegg. Sandblåsing er en av de mest brukte og pålitelige overflatebehandlingsmetodene for belegg av stålrist, men fordi den varmgalvaniserte overflaten er relativt myk, kan for høyt sandblåsingstrykk og sandpartikkelstørrelse føre til tap av det galvaniserte laget i stålristen. Ved å kontrollere sprøytetrykket og sandpartikkelstørrelsen er moderat sandblåsing på overflaten av varmgalvanisert stålrist en effektiv overflatebehandlingsmetode, som har en tilfredsstillende effekt på primerens utseende, og bindingsstyrken mellom den og det varmgalvaniserte laget er større enn 5 MPa.
Ved bruk av en syklisk hydrogenprimer som inneholder sinkfosfat, er adhesjonen mellom sinkbelegget og den organiske primeren i utgangspunktet større enn 5 MPa uten sandblåsing. For overflaten av varmgalvanisert stålrist, når det ikke er praktisk å bruke sandblåsende overflatebehandling, og ytterligere organisk belegg vurderes senere, kan en fosfatholdig primer velges, fordi fosfat i primeren bidrar til å forbedre adhesjonen til malingsfilmen og forsterke korrosjonsbeskyttelseseffekten.
Før grunningen påføres i beleggkonstruksjonen, passiveres eller ikke passiveres det varmgalvaniserte laget av stålristen. Forbehandlingen har ingen signifikant effekt på forbedring av vedheft, og alkoholtørking har ingen åpenbar forbedrende effekt på bindingsstyrken mellom sinkbelegget/grunningen.